Jærfestivalene er årets første vestlandskonkurranse og består av Egerøynappet (dag 1, lørdag) og Jærfestivalen (dag 2, søndag). Arrangørklubb er Nord-Jæren HK. Det er poengfiske , men med stort fokus på vekt. I motsetning til typiske artsfiskekonkurranser som f.eks. Tananger, så teller lyr nummer 2 like mye som ny art sei (4 poeng hver). To hyser er like mye verdt som sypike og lusuer til sammen. Dette setter litt større krav til effektivitet, og litt mindre fokus på takkelskifting. Eneste begrensingen i antall er makrell og sei (10). Båtvinner får 100 poeng, de andre prosentvis ut fra 100. Inne i land får man 2 poeng per kg, og dette er svært utslagsgivende for hvor langt opp du havner på listene. Du kan ta igjen mye på vekt, selv om du ikke vinner båten. Og vinner du båten, er det bare vekta som teller.
Dag 1 – Egerøynappet
Sammenlignet med utsiktene for søndagen var lørdagen behagelig værmessig. Med rolig fra morgenen og maks 8-9 ms utover dagen var det i grunn en fin og behagelig fiskedag. Sol var det også. De fleste båtene reiste lang til havs mot de ytterste grunnene på jakt etter stortorsken. Jeg var trukket på Aramis II, eller Dansken som alle kaller han. På den var det seks plasser og jeg hadde nr 5, dvs nest lengst forut på babord side. Foran meg sto Vigdis Sandvoll (SDSFC), bak meg Bjørn Pedersen (SDSFC). På styrbord side sto Karl Ranin (NJHK) forut, deretter Roar Sandvoll (SDSFC) og Einar Eliassen (BHK) akter.
Vi fikk tidlig erfare at seien ville bli et problem her ute, med maks 10 på kvota var den kilde til potensiell ergrelse ut over dagen. Jeg fikk imidlertid en megastart, før jeg hadde rukket å lande 3 sei dro det på en stor torsk på rød Jensen-pilk. Oppe på dekk snuste den trolig på 10-kilosgrensa og jeg har vel aldri blitt så glad for en torsk noen gang. Ryktet om rød pilk spredte seg rundt båten og snart hadde alle seks røde pilker. Uten at det resulterte i noe boom. Det roa seg igrunn etter dette, bortsett fra Vigdis som dro en fin 5-kilos torsk. Seiene rant inn jevnt og trutt, men uten at de tok over hele søyla heldigvis. Det var endel strøm og vi måtte konstant kjøre oss opp igjen for ikke å fiske ute på stuegulvet.
Tiden gikk og jeg hadde fylt seien for lenge siden, men sto med en tellende torsk. For å vinne båten måtte det mer poeng til, spesielt når Einar drar dublett på halvannen kilos lyr. Bjørn drar nok en 5-kilos torsk. På styrbord står Karl og flekker opp tre langer på to slipp. Det er sånt som bare ikke skal gå an, ikke lett å gjøre noe med sånn flyt. Jeg nifiska videre og var tilogmed nedi sypiketakler i mangel på noe annet action på pilken. Det var steindødt på småkrokene, så slo fra meg den tanken raskt. På agna pilk med tafs fikk jeg trua opp en lyr fra 80 meter, men jeg trengte mer enn det for ta igjen de tre 6-poengs langene til Karl.
Det ble alvorlig dødt ute på toppene, så vi bestemte at siste halvannen timen skulle vi prøve oss innover. Vi kjørte over grunnen på vei inn og prøvde litt på toppene, men det gikk i småsei her og. På andre sida prøvde vi oss litt ned i bakken på litt mykere bunn i håp om hvitting og hyse. Her drar Bjørn både hyse og hvitting raskt, uten at jeg merker noe som helst. Det blir landa knurr, og en torsk. Tida begynner å renne ut. Jeg får lurt opp en liten knurr med 15 minutter igjen, og innser vel at det begynner å ebbe ut. Roar, som hadde hatt litt trøgt fiske hele dagen flekka nå opp både hyse, hvitting, knurr og torsk og gikk dermed forbi meg på poeng. På vei inn endte jeg med 55 poeng, mot Karls 64.
Inne på land veide jeg inn 18,26 kg, noe jeg er godt fornøyd med. Men uten båtvinn når det ikke helt opp. Ender på topp tredjedel av lista, og det er vel ganske innafor for ferskingen. Torsken veies til 9,58 kg men Bent Fiane fra NJHK gruser til med en 13-kilos som blir størst fisk for dagen (og hele helga).
Dagens helt ble Liv Unsgaard, som ikke bare vinner dameklassen men smadrer alle gutta i tillegg. Med 165 poeng er hun 10 poeng foran herrevinner Bjørn Bakkelid. Bjørn på sin side klarte kunststykket å få 9 lyr mens ingen andre på båten fikk (!?).
Dag 2 – Jærfestivalen
Klok av skade fra fjoråret var jeg i seng i relativt grei tid kvelden før, sånn at ikke stiv kuling og rullesjø skulle ha for stor påvirkning på fokuset mitt. For mye sjø ble det, spesielt etter at skøyta Fru Sand med vinden i ryggen halvveis ned til Åna-Sira måtte snu fordi fiskeområdet ble begrensa til innaskjærs. Da kom vinden rett i mot og selv betydelig tonnasje fordret sikring av utstyr og skalking av luker. Vi ble heldigvis litt smulere farvann jo nærmere Søragapet vi kom, men dagen skulle bli preget av mye sjø og slitsomt fiske. På Fru Sand var styrbord og babord side delt opp i to “båter” med interne båtpoeng. Jeg sto på babord side nest lengst forut (igjen), med Stian Veggeland (Torungen) foran meg og Håkon Taranger (SDSFC) bak meg. I akter, på andre siden av styrhuset sto Roar Sandvoll. Roar og jeg har en magisk tiltrekningskraft på hverandre.
Vi begynte å fiske i en slak kant med vekslende helning og for det meste stein og grusbunn. Dybdene lå på 50-70 meter. Båtfører var ny i gamet, men justerte seg fint ut over dagen med god dialog med oss. Jeg la raskt bort pilken idag, det var for det første vrient å fiske med 400 grams pilk pga vekslende avdrift, dessuten var det få som fikk noe på det. Etter å prøvd en to tre-takler, fant jeg endelig roen og flyten med hysetakkelet (slep med to opphengere). Jeg flekka opp 2-3 stk på rappen uten at de to ved siden av meg fikk en. Håkon hadde fått 4 fisk allerede, fire ulike arter (torsk, sei, lusuer og lange) og fortsatte å dra arter ut over dagen. Stian justerte seg bra etter at han så hva hysa ville ha i dag, og flekte opp noen han også. På et tidspunkt der hadde vi hyse showdown, jeg fikk en, han fikk en, jeg fikk en, han fikk en. Men utover dagen roa det seg litt for Stian, til gjengjeld dro han på en flott 6 kilos torsk som jeg kleppa for han. Herlig team work og fiskeglede fra fangstmann.
Litt over midtveis på dagen hadde jeg 8 hyser og to sei. Godt fornøyd med det, men det lå både langer, lusuer og torsker i kassene rundtom så det var fremdeles litt å pusle med. Det gjelder å tenke nytt og ikke bli bedagelig. Eller, det var vrient å være bedagelig i 3 meter sjø og med lav reling, men taktikkskiftet kom av seg selv. Først sleit jeg gromtakkelet mitt i en steinur. Fiska opp ett tilsvarende fra takkelmappa, men første opphenger var plassert en del lenger ned enn på det første takkelet. Dette viste seg å være sjakktrekk (eller muligens helt tilfeldig), men jeg dro to langer på rappen. Begge satt på den første opphengern en halv meter over bunn.
Mot slutten av dagen beveget vi oss enda lenger inn og over noen grunntopper i farleden ut av Egersund. På første slipp drar jeg opp dagens overraskelse med en sypike-dublett. Om ikke båtseier var i boks før, så var den i alle fall det nå. Det følte jeg meg litt sikker på. Rett før oppsveiv får jeg på en lyr i tillegg, og dagen kan sies å ha vært en suksess. Etter forholdene. Jeg ender med 88 poeng og båtvinn, med 10 hyser, 3 sei, 2 langer, 1 lyr og 2 sypiker. Stian kommer på andre plass med 69 poeng. Håkon endte vel med 7-8 arter, og ingen av de var hyse, utrolig nok. Roar bakerst hadde heller ikke helt dagen. På styrbord var det Stein Rune i baugen som fiska best, blant annet med fine langer. Karl fiska også greit på plass nr 2, mens bakover hadde verken Bjørn Bakkelid eller Einar Eliassen dagen. Bjørn fortalte at han aldri fant flyten første del av dagen, og andre del av dagen brukte han vel så mye tid på coaching (inkl. historiefortelling) på fordekket.
Jeg hadde en god følelse på vei inn til havna. Ikke på at jeg skulle vinne eller noe, men at jeg hadde fiska såpass godt som jeg hadde. Da får de andre båtene bare komme inn med fulle kasser, slik som det ofte er når man føler man har gjort det bra selv. På vekta klokket det inn til 15,58 kg. Og i følge veiemannskapet var det rundt tredje beste så langt. Det var jo kult.
Den som hadde fiska best i dag var Geir Tveit fra NVHK, med 22 kg. Men som vi kom like før premieutdelinga så fisker Geir i seniorklassen, og det betyr enda et hakk opp for min del. Dessuten, den som lå i mellom meg og Geir var nemlig båtkollega Stian, som dro rett over 18 kg inkludert den fine torsken blant annet. Men han vant ikke båten, og var nok fiskepoeng bak meg til at han ikke tok meg igjen på vekt. Og dermed ble det klasseseier på kutlingmeiteren fra øst. Stor stas.
Mitt første møte med Norges havfiskeforbunds konkurransemaskineri var under fjorårets Jærfestivaler. Siden den gang har jeg deltatt i mange slike festivaler rundt om, og hver gang som førstereis på ny plass. Nå var jeg plutselig kjentmann, og hadde til og med blitt plassert som fiskeskipper første dagen. Ikke at det hadde noe å si for prestasjonen min, men det er åpenbart at man lærer mye for hver eneste konkurranse. Når man først da har flyten i tillegg er det bare å nyte. Min første NC-seier kom under fjorårets Tanangerfestival dag 3, og seinere på høsten ble det en fin andreplass i rent vektfiske under Pigghåfestivalen i Holmestrand. Og nå altså en ny seier. Det jeg er mest fornøyd med er jeg fortsetter å utvikle allsidigheten. Man skulle jo tru at specimenfiskere ville kun hevde seg på artsfiskekonkurranser, men under Vårfestivalen tidligere i år ble jeg jo grusa. Der fikk jeg leksjoner i stangtupptaktikk for å tirre glisne sildestimer, og kombinert sypike- og flatfiskteknikk perfekt tilpasset stagnant mudderbunn, moringer og null avdrift. Det siste halvåret er det pilking og vektfiske jeg har vært best i. De som kjenner meg trekker litt på smilebåndet nå, hvem hadde trodd det. Hehe. Jeg gjør som Sundby, trene på det jeg er dårlig på. Også er det jo skitgøy da, spesielt når du finner sonen.
Takk til alle som de som deltok og arrangerte. Makaløs gjeng! Vi sees til neste år med litt roligere vindforhold!